forandring fryder. kanskje.

siden jeg aldri blogger på livejournal lenger, fant jeg ut at jeg kanskje kunne prøve noe nytt. inspirasjon og sånt, kanskje det kommer.

ellers er det alltids også en stor mulighet for at jeg etter tre-fire innlegg finner ut at jeg bare suger til å blogge (muligens fordi det ikke skjer noe særlig jeg kan blogge om), også driter jeg i hele greia.
det gjenstår å se.

jeg hopper ut i det;
i dag dro mamma og tor til sverige med bobilen, og kommer hjem "en gang i slutten av neste uke". og siden jeg har ferie OG er aleine hjemme, måtte det feires. med bok og sol. siden det tross alt var sol ute, for en gangs skyld.
dagen min har egentlig bare bestått i å sitte ute på verandaen og få sol på kroppen mens jeg leste og hørte på musikk, og det var helt greit. jeg har jo tross alt ferie. jeg greide til og med å bli solbrent (igjen) siden jeg glemte å friske opp solkremen. jeg skylder på spennende bok.

så tenkte jeg at jeg skulle se på film da skyene kom.
jeg sovna i stolen inne istedet.

så tenkte jeg at jeg skulle se på film så fort jeg hadde spist middag.
jeg browset dagbladet.no istedet, og endte opp med å få en ny helt. ok, kanskje ikke kjempehelt. men litt, bare. nå er jeg sliten, for jeg har ledd så tårene skvatt.

så tenkte jeg at jeg skulle se film så fort jeg ikke gadd å lese mer.
da var klokka plutselig kvart på tre istedet.

så DA tenkte jeg at jeg kunne se om jeg var i stand til å blogge selv, og her er vi. eller jeg, i alle fall, jeg vet ikke med dere. dere er nok ikke her. det er forståelig.

også tenkte jeg at jeg måtte jo kanskje ha noe å skrive om.

det minnet meg på at jeg innså tidligere at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten nettaviser og alt det interessante de har å skrive om.
som for eksempel at man ikke skal undervurdere nederlandske pornomodeller.
også er jeg generelt sett skeptisk til veldig mye, men dette kan jeg ikke være aleine om å grøsse av. det kan bare ikke være tilfelle.
å ja, også fant jeg jo noe som faktisk var ganske morsomt, da. hadde jeg vært henne, hadde jeg gjort det samme. bare at jeg funnet en bedre løsning. dumme indere.

på hjemmebane (i alle fall litt) leste jeg denne uendelig rørende historien. wow. det er en leikebrannbil. seriøst. da jeg var liten, satt jeg fast et lego-bilhjul i nøkkelhullet i den ene døra nede. det ligger der ennå. fremdeles ingen trang til å grave det ut og gjøre det til en generasjonsgave. ikke at jeg skal ha barn uansett, vi har jo allerede funnet ut av hvordan det hadde gått.
i tillegg har vi denne perlen.. alt jeg har å si, er "modum".

og nå vurderer jeg faktisk sterkt å sove. jeg og aloe vera-tuben.